I denne helgen har matfar vært borte, igjen. Jeg skulle ut på lønningspils og trengte derfor å sette vekk Kira. Sis ble løsningen. Kira skulle altså ligge over der for første gang i sitt snart 9 år gamle liv. Jeg var litt spent og, jeg tror, sis var spent.
Rapporten etter besøket var noe sånt som....
Klokken 7 skulle hun ut for å tisse (hun vekker sjelden, eller aldri, oss så tidlig), like etter skulle hun kaste opp (noen hun heldigvis gjorde på trappen ute og ikke inne) og klokken 9 måtte min svoger ut på tur med henne igjen fordi hun måtte gjøre "stort". Jeg tror, på tross av dette og på tross av utdeling av tungekyss til min søster, at overnattingen gikk bra.
På lørdag kom Kira hjem og med seg hadde hun Noah som skulle ligge over til i dag. Noah er min eldste nevø og en utrolig flott gutt. Vi brukte dagen på å dra i svømmehallen, gå tur med Kira, lage pizza og å spille spill.
Noah har en fascinerende evne til å koble ut alt annet når han ser tv. På lørdag laget vi pizza. Noah satt her oppe og tittet på barne tv, mens jeg var nede for å henge opp noen klær. Vi hadde alt spist middag, men det var mye pizza igjen. Da jeg kom opp fra kjelleren skulle jeg legge bort denne pizzaen så jeg og Thomas kunne ta den til middag på søndag. Jeg kommer opp og finner ikke pizzaen!! Etter litt orientering i situasjonen kommer jeg frem til at den pizzaen nå befinner seg i magen på min hund. Noah har faktisk prestert å sitte rett ved hunden og ikke merket at hun har revet ned en hel pizza fra komfyren og spist opp HELE. Jeg var jo litt oppgitt og sa at han måtte stoppe hunden når hun stjal hele pizzaen. Hæ?? Har Kira spist pizzaen? Jeg er målløs. Hvor langt inn i sin egnen verden kan man egentlig være. Jeg er mer enn noe imponert over at det er mulig!
Vel...nok om det
Jeg hadde med meg kameraet mitt bort på havsteinjordene.
Alle bildene finnes her.
