Brrrrr

Jeg og Kira varmer hverandre..

Rhodesian Ridgeback…

Hei!

Jeg titta i ei gammal hundebok jeg har. ”Hundene i farger”, fra 1958. Dette er det jeg kunne lese (Gjengitt ord for ord. Ikke skyll på meg for litt snodig språk m.a.o)

Mange, til dels fantastiske historier har vært fortalt om opprinnelsen til denne hunden fra Rhodesia; virkeligheten synes imidlertid å være såre enkel. De europeiske nybyggerne i Sørafrika hadde alle slags hunder med seg og drev avl utelukkende med nytteverdien for øye, uten hensyn tilraserenhet. De hunder som gjorde best nytte for seg på Sørafrikas sletter, ble brukt som opphav til neste generasjon. På denne måten – og muligens under påvirkning av en viss smaksretning – utkrystalliserte det seg etter hvert en distinkt type som passet til de geografiske, klimatiske og jaktmessige forhold. Hovedingrediensen i rasen er drivende hunder, tilsatt noe Pointer og Blodhund. I hjemlandet brukes Rhodesian Ridgeback som stående fuglehund, som apportør, som drivende hund og - fremfor alt- på storviltjakt. Rasen er Sørafrikasambandets nasjonale hunderase.

Rhodesian Ridgeback er en middelstor hund; maksimalt tillatt skulderhøyde er 66 cm. Det middels lange hodet er bredt mellom ørene, har tydelig markert stopp og lang, dyp og sterk snute. Øyenåpningene skal være runde, irisfargen skal stå til pelsfargen; de hengende ørene er høyt ansatt og middelstore. Halen skal være forholdsvis høyt ansatt og bæres oppoverbuet. Pelsen er kort, rett og glinsende. Fargen er hvetefarge, sandfarge og rødgul, med eller uten hvite tegninger. Langs ryggraden vokser pelsen den motsatte veien og danner en kam som har gitt rasens dens navn, Ridgeback er engelsk og betyr ”kamrygg”.

Tror den som skrev dette ikke akkurat var superbegeistret for Ridgebacken. Nå er dessuten standardhøyden på en hannhund 64-69. Rasen har vokst litt siden den gang kan man si. Mener å ha hørt at standarden skal heves ytterligere. Hannhundene er ofte 70cm og høyere. I det hele tatt har jeg fått forståelsen for at det foregår en hel del i RR-miljøet. Spennende….

Mørk, mørkere...bækksvart

Tove, Silko, Herman, Kira og jeg gikk nok en gang rundt Haukvannet. Været var fint og kaldt. Vi valgte å gå rundt Haukvannet fordi det er lys rundt der. Nå når høsten har kommet og snøen enda ikke har lagt deg, blir det vel mørkt å gå på steder uten lys.

Vi gikk der for en stund tilbake også. Vi går to runder ettersom Haukvannet ikke er store vannet. På andre runden ble det plutselig mørkt. Lysene ble rett og slett slått av. Dette hadde jo vi rent glemt da vi igjen gikk rundt vannet. Vi gikk en time tidligere enn sist, men likevel ..... 19.50......bekksvart. Hva er det for tull da? Hva er poenget med å ha lys når man slår av dem FØR klokken 20.00 på kvelden. TULL. Er dette et nytt sparetiltak fra Trondheim kommune?? Det blir i så fall bare dumt. Når de i tillegg bare slår av lysene rundt halve vannet, gir det i alle fall ikke mening. Tove, som det lille lemmenet hun er, har sverget på at hun skal ringe Bydrift. Go Tove, Go Tove.

Jeg er glad vi var to begge gangene dette skjedde. Jeg er kjempe redd for mørket. Når man er to og øynene venner seg til mørket var det faktisk ikke så ille. Det var stjerneklart og en fin kveld, men som sagt det er for dumt at de slår av lyset før klokken 20.00.















Brrrrrrrrr! Da vi kom tilbake til bilen hadde temperaturen sunket til -1.















Lyset fra veien hjelper ikke mye på gangstien.

Øysand

Som jeg nevnte i forrige innlegg så har jeg vært litt udisponert denne uka. Da Tove sendte ei melding om å møtes på Øysand for å slippe hund, var det rene gavepakken.

Vi med Ridgeback møtes der ute på søndager for å slippe hund. Det har vært noe frem og tilbake med tidspunktet for dette treffet, men det gjeldne tidspunktet SKAL til en hver tid finnes under "aktiviteter" på rr-trøndelag sine sider.

I dag skulle resten av gjengen trene utstilling. Jeg og Tove gidder ikke springe rundt i en ring når hundene våre har henholdsvis overbitt og ridgefeil. Så .. Øysand it is og et nydelig vær fikk vi også.















Thomas trener bitte litt lydighet med Kira




















Nydelig vær















Tove, Steinar, Thomas, Kira, Silko og Herman















Thomas er poppis




















Tove, Herman og Kira

På tide med nytt innlegg

Lenge siden sist jeg har postet nå. Siden da har Kira og matfar Thomas deltatt på masasjekurs for hund. Kira ble masert og knadd på i drøye to timer mens matfar lærte. Masasje av hund er en god måte å bli kjent med sin hund på. Det er kvalitetstid med hunden og det gjør hunden trygg på det å bli tatt på. Det er god trening og forberedelse til utstilling og turer til dyrlegen.

I tillegg har vi vært en tur på hytta for å vaske og stenge den. Hytta er det lille småbruket i vannkanten dere ser på bildet øverst i dette innlegget. Da vi skulle hjem igjen havnet vi midt i en stor høst-middags-flo.















Kira prøvde i det lengste å holde seg unna det kalde vannet, men også hun måtte etter hvert vasse et stykke.

I dag skriver vi 25.oktober og jeg har vært syk i snart 5 dager. Frem til fredag har forkjølelsen gradvis blitt verre, men i dag kom jeg meg faktisk ut på tur for første gang denne uka. Jeg skal på ingen måte si at det var det herligste jeg har vært med på, men det var godt å få rørt seg litt.















Meg og Kira i på tur sammen matfar.


Til slutt sender vi våre tanker til Qiro og håper han snart blir frisk. Kira savner litjkjæresten sin.

Tur rundt Haukvannet

Noe mørkt.... men koselig.

Bli sett!

Kira og Thomas demonstrerer riktig bekledning i høstmørket.

Bil

Kira gjesper etter at sentrallåsen har vekket henne. Kira har passet på bilen mens mor har vært på jobb. Hun klarer ikke å være hjemme alene, men å ligge i bil alene er ingen problem.

Sliten

Noen var en smule sliten når de kom hjem...

Sukk

Det blir så tomt i huset med hund og sambo på hytta. Vel reid opp til barnet kommer hjem.

Som sagt ....ord blir fattige.

Ord blir fattige....

Stakkars Qiro!

Bilde: Heidi Bones.

Stakkar Qirogutten. Han har fått betennelse i foten nå stakkar. Man skulle jo tro en så dyr vetrinær i alle fall gjorde en god jobb. God bedring fra alle oss på åsen. Kira gleder seg til å få løpe med deg igjen.

Tur rundt Theisendammen med Eidi, Eva, Emma og Kira.

Tur rundt Baklidammen

Kjærestene ved Baklidammen
















Kjærestene nok en gang




















Nydelige Silko




















Dronninga














Iiiiiiiiiiiiiiiiiiiiha


































Fine, lydige hundene sitter pent og ser på sauen.

Skrekk og gru

Jeg var i tvil om jeg skulle skrive dette innlegget, men jeg fant ut at jeg måtte nesten gjøre det ettersom denne bloggen skal handle om livet med en Ridgeback. De ubehagelige hendelsene må derfor også nevnes.

Jeg hadde altså en skikkelig skrekkopplevelse da jeg var ute med Kira og Silko i dag. Turen gikk rundt Baklidammen. Hundene gikk i bånd til vi kom til Tunga gård. Der er det en fin gresslette som jeg tenkte hundene skulle få springe løs på. Som sagt så gjort. Hundene sprang som gale, lekte og koste seg. Så plutselig får jeg øye på tre sauer bare 20 meter fra hundene som fortsatt er løse. Jeg får selvfølgelig hjertet i halsen og kjenner panikken gripe meg. Jeg klarer likevel å handle som jeg skal, roper på hundene og løper motsatt vei. Kira ser sauene, men velger likevel å høre på innkaling og Silko er så opptatt av Kira at han ikke får med seg sauene i det hele tatt. Hundene kommer inn og jeg har igjen kontroll. Dette var IKKE en behagelig opplevelse.

Så vil dere kanskje spørre om hvorfor jeg var så dum at jeg hadde hundene løs der det er sau. Svaret er at jeg trodde sauene var inne. Båndtvangen er jo opphevet 1.oktober der det går sau. Jeg trodde jo at dette innebar at sauen var tatt inn. Jeg vil jo påstå at det er en naturlig konklusjon, men dette stemmer altså ikke. Det kan godt være at jeg brøt båndtvang i dag, men det var virkelig ikke med overlegg. I det hele tatt synes jeg det er utrolig vanskelig å holde seg orientert på hvilke regler som gjelder. Når er det båndtvang, hvor er det sau og hvor lenge går de ute? Synes kommunen klarer å levere ut informasjon om alt annet. Hvorfor kan de da ikke lage et hefte eller noe lignende med den informasjonen man trenger som hundeier. Vel et hjertesukk.

Kloklipp

Kira hater å klippe klør. Når Thomas tar frem klosaksen prøver hun først å gjemme seg, og når det ikke funker legger hun hodet på skulderen til Thomas og prøver seg på å foreslå at de skal kose.

Tur rundt Theisendammen med Kira og Silko

Gikk en tur rundt Theisendammen med Kira og Silko i dag. De er så søte når de dilter ved siden av hverandre som et gammalt ektepar. Det var lite folk på tur i dag, så hundene fikk springe en del løs. De herjer og styrer bra, mest Silko. Kira er dog så glad i kompisen sin at selv hun må lekesloss litt. Resultatet er selvfølgelig at begge klarte å rulle seg i sand. Det er nok bare å finne frem støvsugeren når sanden etter hvert begynne å drysse av beistene.

Må le litt når vi møter folk med små hunder. De går gjerne i store buer, snur eller løfter opp hundene sine. Hva er de de tror om de to jeg kommer med? At de ikke har fått frokost? Jeg kjenner knapt mer rolige og stødige hunder enn Kira og Silko. Riktig nok kan Kira ha et ben å plukke med en og annen tispe, men det ser jeg jo på henne og da får hun jo ikke hilse. Er jo ikke rart de blir gneldrebikkjer når de aldri får muligheten til å kommunisere med hunder.

En annen irriterende ting er alle de hundeeierne som ikke er i nærheten av å ha kontroll på hundene sine. De lar hundene gå løse og kommer opp i all slags ubehagelige situasjoner. De ødelegger for oss som er hakket mer seriøse. Jeg skal ikke komme å si at jeg alltid har 100% kontroll på hunden min, men det er det ingen som har. Jeg har en veloppdragen hund og gjør det jeg kan for at jeg og min hund skal være minst mulig til bry for andre. Jeg skjønner godt at mange vil ha langt strengere regler for når hunder kan gå løs og ikke løs og at noen vil ha full båndtvang året gjennom. Jeg skjønner godt at mange er skitlei av å tråkke i hundedritt, bli hoppet på av ville hunder eller få hunden sin bitt av en sint løshund. Jeg skulle ønske at det fantes et sertifikat eller noe som man måtte ta for å få lov til å ha hund. På den måten kunne man få til en mye bedre sameksistens mellom hundeeiere og resten av dem som bruker marka. Slik det er nå er jeg redd vi ender opp med alt for mange restriksjoner. Jeg synes ikke det er rett at hunder skal gå i bånd hele tiden. De må få strekke ut, leke og kommunisere fritt. Det er en tid og et sted for alt. Synd så mange ikke har fattet poenget.

De gale har det godt...

Noe må man finne på når man venter på at matmor skal bli ferdig med frokst.

Dronninga

Kira bryr seg ikke så hardt om besøket innomhus.

Hundepass igjen :)

Silko slapper av etter tur.

Tur til Våttakammen

Gikk tur til Våttakammen sammen med Heidi og Qiro. Planen var å gå videre til Geitfjellet, men slik ble det ikke. Da vi kom opp til benken på Våttakammen, så vi at Qiro blødde mye fra den ene foten sin. Vi turte ikke annet enn å gå hjem igjen. Dagen videre for Qiro ble: tur til vetrinær, full narkose, sying, på med potesokk og på med skjerm. Stakkar Qiro. Jeg skal ikke henge ut noen i denne bloggen, men jeg fikk sjokk da jeg hørte hvor mye turen til vetrinæren kostet og hvor høy egenandel forsikringen deres hadde. Jeg nevner det bare som en påminnelse om at man må være våken på hvilken vetrinær og hvilket forsikringsselskap man bruker.

Kveldstur ved Theisendammen

Tur med Kira, Mossi og Thomas

Ny blogg

Hei hei

Jeg tenkte jeg skulle lage en liten blogg om og med meg og hunden min. Blir mest bilder og litt skriving.