Skrekk og gru

Jeg var i tvil om jeg skulle skrive dette innlegget, men jeg fant ut at jeg måtte nesten gjøre det ettersom denne bloggen skal handle om livet med en Ridgeback. De ubehagelige hendelsene må derfor også nevnes.

Jeg hadde altså en skikkelig skrekkopplevelse da jeg var ute med Kira og Silko i dag. Turen gikk rundt Baklidammen. Hundene gikk i bånd til vi kom til Tunga gård. Der er det en fin gresslette som jeg tenkte hundene skulle få springe løs på. Som sagt så gjort. Hundene sprang som gale, lekte og koste seg. Så plutselig får jeg øye på tre sauer bare 20 meter fra hundene som fortsatt er løse. Jeg får selvfølgelig hjertet i halsen og kjenner panikken gripe meg. Jeg klarer likevel å handle som jeg skal, roper på hundene og løper motsatt vei. Kira ser sauene, men velger likevel å høre på innkaling og Silko er så opptatt av Kira at han ikke får med seg sauene i det hele tatt. Hundene kommer inn og jeg har igjen kontroll. Dette var IKKE en behagelig opplevelse.

Så vil dere kanskje spørre om hvorfor jeg var så dum at jeg hadde hundene løs der det er sau. Svaret er at jeg trodde sauene var inne. Båndtvangen er jo opphevet 1.oktober der det går sau. Jeg trodde jo at dette innebar at sauen var tatt inn. Jeg vil jo påstå at det er en naturlig konklusjon, men dette stemmer altså ikke. Det kan godt være at jeg brøt båndtvang i dag, men det var virkelig ikke med overlegg. I det hele tatt synes jeg det er utrolig vanskelig å holde seg orientert på hvilke regler som gjelder. Når er det båndtvang, hvor er det sau og hvor lenge går de ute? Synes kommunen klarer å levere ut informasjon om alt annet. Hvorfor kan de da ikke lage et hefte eller noe lignende med den informasjonen man trenger som hundeier. Vel et hjertesukk.