Jeg titta i ei gammal hundebok jeg har. ”Hundene i farger”, fra 1958. Dette er det jeg kunne lese (Gjengitt ord for ord. Ikke skyll på meg for litt snodig språk m.a.o)
Mange, til dels fantastiske historier har vært fortalt om opprinnelsen til denne hunden fra Rhodesia; virkeligheten synes imidlertid å være såre enkel. De europeiske nybyggerne i Sørafrika hadde alle slags hunder med seg og drev avl utelukkende med nytteverdien for øye, uten hensyn tilraserenhet. De hunder som gjorde best nytte for seg på Sørafrikas sletter, ble brukt som opphav til neste generasjon. På denne måten – og muligens under påvirkning av en viss smaksretning – utkrystalliserte det seg etter hvert en distinkt type som passet til de geografiske, klimatiske og jaktmessige forhold. Hovedingrediensen i rasen er drivende hunder, tilsatt noe Pointer og Blodhund. I hjemlandet brukes Rhodesian Ridgeback som stående fuglehund, som apportør, som drivende hund og - fremfor alt- på storviltjakt. Rasen er Sørafrikasambandets nasjonale hunderase.
Rhodesian Ridgeback er en middelstor hund; maksimalt tillatt skulderhøyde er 66 cm. Det middels lange hodet er bredt mellom ørene, har tydelig markert stopp og lang, dyp og sterk snute. Øyenåpningene skal være runde, irisfargen skal stå til pelsfargen; de hengende ørene er høyt ansatt og middelstore. Halen skal være forholdsvis høyt ansatt og bæres oppoverbuet. Pelsen er kort, rett og glinsende. Fargen er hvetefarge, sandfarge og rødgul, med eller uten hvite tegninger. Langs ryggraden vokser pelsen den motsatte veien og danner en kam som har gitt rasens dens navn, Ridgeback er engelsk og betyr ”kamrygg”.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar