Bad i theisendammen

Kira er så og si symptomfri så i dag tok vi sjansen på et bad i theisendammen. Noah, Kira og jeg syntes vannet var herlig avkjølende.

Varmt!

Jeg hadde ikke hjerte til å spise is uten å gi en egen til Kira. Jeg tok av papiret for henne etter at jeg tok bilde da.

Livet er herlig

selv med nesekløe og muligens kennelhoste.

Kira har nesemidd......

Behandling 1 tablett 1 gang i uka i 3 uker. Jadda!

Og etter å ha snakket med dyreklinikken.... kan det godt tenkes at hun også har kennelhoste!

Damenes tale ... om Kira

Dette er en gammel damenes tale jeg hadde liggende. Den er skrevet av Håkon Groven og jeg har fått lov av ham til å publisere den på bloggen min. Den er skrevet på Vågå-dialekt. De røde delene av teksten er hakket mer interne og kan hoppes over om man skulle ønske dette.

AV: Håkon Groven

Da e fækk spørsmål um e vilde heilde tale på julbordet sa e ja, men på ein betingels; e vilde prate um någå som upptæ med. DU KEINN IKKJE PRATE UM HOND! Fækk e som svar.

Nei vel teknte e og va kanskje lite grann enig. Men etterpå så tenkte e at d egentle va nokså dårleg gjort å fyst be me um å heilde tale og derette når e hadde sagt ja bynde å stille krav um kå e skulle prate um.

Da n Ola fækk høyre at e skulde heilde tale så san: du må kje gå i den typiske fella å starte m ”til alle damene og ….ein heil an”. E gjere d leill: dette æ åt eille damun våre og… ho Kira:

Og berre så d ikkje bli nugun misforståels her; ho Kira æ hond has Thomas. Ho æ nå tri år? Thales e fyste arbeidsplassen henna og ho ha vore m n Thomas på arbeid meir heill mindre kår dag sia ho va kvalp.

E ska prøve å prate minst mogleg um hond, men når n ska heilde damenes tale så mena e at d vil vera råte orettferdogt å ikkje tå m ho Kira. Ho må tross alt regnast som ei tå di kvinnelege ansatte. Ette mitt skjønn så æ ho te og m ei tå di mæst stabile, sjøl um ho kanskje ikkje æ like pliktupfyllande støtt.

Ein an ting æ at ho Kira på ein måte har de fleste tå egenskapein som døkk andre har i hop att. Um ho ikkje har eille egenskapein samtidogt så har ho vert fall i hop att vore innum stadium i livet sitt som æ nokså samenfallande m personligheite at fleire tå døkk andre kvinlege ansatte.
E mena faktisk at hondein ikkje æ så olike oss som mange ska hå d te. Døkk hugsa vel kålest ho Kira va da ho va nyansætt? D æ messåm typisk. Eit orosmoment som heile tide vilde hå uppmerksomheit og som va råte uppti tå å vise at ho au va der. D va kje rå å kåmå innpå kontoret henna utta at ho sprang upp å så HER Æ E. Viss n kom i skade for å oversjå ho så ga ho se ikkje – ho gjekk enda meir inn for å vise HER Æ E!

E ha fundert lite grann på um døkk andre har dessa trekkje her. E æ kje heilt sikker, men e trur d. D æ kanskje lite grann vanskeleg å vurdere summe tå døkk i og m at døkk hadde vore her såpass lengje når e vart ansætt. E skulle likt og visst kålest for eksempel ho Hilde va da ho va nyansætt. Va ho slik at ho stort sett va flink jente og heldt se på kontoret sitt heill kunne ho finne på å springe ut frå kontoret og ta upp jakte på døm som passerte uttafor kontordøre henna? På raske, lite grann for lange føt slik som ho Kira? Sjøl um sjæfen sa at ho ikkje fækk lov? Cato, hugsa du kålest ho va?.... Nils stemme detta?

E veit ikkje um døkk fækk d m døkk, men da ho Kira fækk fyste løpetide si så skjedde d någå m ho. I løpet tå ein månas tid så skifta ho totalt personlegheit. Frå vera ei vilter ongjente så vart ho plutseleg dame.

N ska kanskje vera forsiktog m å trekke paralelle her, men e må innrømme at tankjin slo me da e fækk høyre at ho Trine va gravid. Kå skjer nå tenkte e. Vil ho forandre se? E tykte kanskje ikkje ho Trine va spesielt barnsle og oroleg tå se før ho vart gravid, men e tykte helan ikkje ho forandra se spesielt ettesom mågån voks. Ho va messåm såmå jenta. Større mågå, men ellers nokså lik se.

Tankjin dukka upp att ette ho kom att frå permisjon; hadde ho forandra se nå? Kom ho te å krulle se i hop på kontoret å tå se ein dupp så snart ho fækk sjansen? Nå nei da. Ho skulle bevise at ho ikkje hadde vorte vakse ho! D va nå ho bynte å springje rondt umkring. E ha høyrt ho ha skulda på at ho treng hjølp åt ting og slik, men der æ ho gjennumskua for lengje sia. Tå d m ro Trine! Oss veit at du ikkje ha vorte vakse.

Men den som faktisk kanskje æ likast ho Kira tå døkk æ den andre Trina vår. Kanskje ikkje så lik ho Kira spesielt, men ho æ d e vill keille typisk hond. Slik som æ lett å forheilde se åt. Æ de någå ho ikkje æ tefreds m så vise ho d så d heill. Og æ d någå ho æ tefreds m så vise ho denda bære. Å skjule sinnstemnigje si ligg ikkje åt hondåm. Døm æ okompliserte.

Skjønna egentle ikkje kåfår ho Trine og ho Kira ikkje dele kontor. Fadde vore perfekt å treffe på både ho Kira og ho Trine d fyste n gjere når n kjøm um mårgån. Hadde kanskje vorte væl mykje springing i gangåm viss døm skull delt kontor da men… Men d æ nå dæ oss har sjæfe for – trur døm stort sett æ her for å heilde damun på matta. Men for eill del. E æ glad for at damun våre ikkje har så streng sjæf som ho Kira.

Når e fyst æ inne på detta her m å dele kontor… Kå æ egentle grunn te at døkk ikkje la oss nyte godt tå desse damun våre? Ka mykjy bære hadde d ikkje vore å haft ho Sara på kontoret sitt heil n Ola? Tenk døkk å dele kontor m ein skjeggåt vossing! Men e ska kje klågå. Tenk pån Nils. Ska kje si någå gale um konsulentein att nå, men kjære. Å dele kontor me ein konsulænt… Ja ja. E ska kje fokusere på d negative akkurat nå.

Hadde e haft någå e skull haft sagt så skull d vore slik at eille damun hadde tomannskontor og at oss karein kunne byte på å sitja innpå sjå døm. Tenk døkk fyst ei viku i hop m ho Nina, så neste viku i hop m ho Anne åssåviar. Ska garantere at d hadde haft positive ringvirkningo.

D æ eit par som ha skjønt detta der trur e. N Halvard for eksempel. Heinn går så langt at n jobba um kveildein for å kunne sitja innpå ho sjå ho Anne heile dagen. N Lars æ mæssåm såmå slaget, men heinn har tydelegvis någå meir rutine. Heinn bruka mesteparten tå dagen innpå sjå ho Nina, men så vidt e ha fått m me så jobban d ikkje inn att um kveildein. I vert fall berre lite grann. Mogleg n jobba ein del i helgåm da…

Ein an ting. Kjell? Æ d kje rå å få ti kvinlege konsulænte? Tenk å fått to kontor full m jento? I stan for detta der oss har nå. Måtte forresten vore heilt genialt å starte eit konsulæntfirma m berre kvinlege ansatte. E skull vore sjæf. Du kunn fått vore nest-sjæf Ola. Men da skull oss ikkje delt kontor. I vert fall ikkje m einan. Tvila på at d ha vorte skralt m uppdrag. Uansett kå sålege tide d æ i it-bransjun så vil e tri at d hadde vorte bra bisniss.

E ha au tenkt på æ detta m rekruttering. Kåffår ikkje vera meir på offansiven når oss lyse ut ledige stillingo? Oss kunne for eksempel ha tebydd høgare lønn for kvinneleg ansatte. Ska våge d hadde sli an. Så vidt e veit gjekk søkertalet på data på gløshaugen upp vesentleg når døm ga jentum ekstrapoeng…

Oss kunne kanskje au ha tebydd stuttare arbeidsdag åt jentåm. Ho Nina kjøm faktisk i den true kår einaste mårgå. Tvila å¨at d æ fordi ho æ så trøytt um mårgån ho kjøm såpass seint. På den andre sida trur e kanskje ho æ lur nok te at ho snart innser at d bærre resultera ti at ho må jobbe lengre um eftan.

Men æ kje d ein idé? N Olav ha faktisk alt sagt at n godt keinn jobbe lite ekstra for at oss ska kunne lokke åt oss jento m å teby døm høgare lønn og lite stuttare arbeidsdag. E har forresten på følelsen at n Åge an Cato au æ m på detta her. E ha trudd døm jobba mykjy fordi døm har mykjy å gjera, men nå ha e skjønt kåfår. Æ dette någå oss messåm har ein skjult politikk på Kjell?


Viss d ikkje va for at e ha to småe onge e må tå me tå um eftan skull e jammen gjort ein innsats for detta her e au.

På den andre sida- e veit egentle ikkje um d hadde vorte så svært m huset fullt tå damo. E trur faktisk d æ ein grunn te at di jentun oss har æ så lugume. Døm føle se antagelegvis priviligerte som har så mange kare rondt se. Og da æ d vel naturle at døm uppføre se derette. Keinn hende detta hadde vore anlein viss døm va to heill tri gångo så mange…

Men attende åt ho Kira, i starten hadde ho ein slik iver som eille sjæfe må drøyme um at di ansatte ska hå. I enkelte tilfelle va ho faktisk så ivrig at ho pissa på golvet. Da va som regel IKKJE fordi ho va nødd på do. D va rett og slett fordi ho var ivrig. E veit ikkje um at nugun tå di andre kvinlege ansatta ha vist slik iver. Men for eill del; viss e tæ feil så ikkje misforstå – detta æ ikkje eit forsøk på å henge ut nugun.

Av og te ha e trudd at ho Katrine og ho Nina ha vore i nærheiten tå denna iveren. Døm fær messåm som någå skytyle når døm æ ute frå kontore sine. E trudde som sagt ei stond at dette va fordi døm va ivrige, men e ha etterkårt innsett at d æ fordi døm må innpå kontore åt ovn sin att så fort som mogleg. Dessa jentum som æ så keilde tå se må da vera som skaft for kontordeling? E trur d vil vera helsebringande å hå ei frose jente som rumkamerat. Vert fall i større grad heill å dele rum m ein vossing som støtt ska hå ope glas.

Døkk fæ tå dessa samenligningun m ho Kira som d d æ. Dønn seriøst. Nei da e tulla ikkje. Sjå på kålest ho Kira æ nå. Nå når ho ha fått någre år på baken. Når ho æ på kontoret. Sindog og avslappa. Sjelda någå sprell. I overkant seriøs. Ivern kjøm av og te fram au. Men stort sett berre når ho bli uppmuntra te d. Og når ho fæ lov.

Bli hondein tålå åt i ein streng tone, så gjere døm som regel som døm bli bedd um, men gjenne fyst ette at døm ha vore masa på någre gångo. Døm overraska sjelda. Verken positivt heill negativt. Stikk ikkje fram hugu sitt meir heill d døm veit æ lurt. Ens på ho Kira ute når n Thomas tæ tå ho bandet. Av og te så æ d slike oss bør vera. D æ viktogt å hugse. E håpa e ikkje vart for seriøs nå.

E æ vert fall gla for at eille ikkje ha haft fyrste løpetide si. Og e æ glad for at ein del tå døm som ha haft ho uppføre se som um døm ikkje ha haft ho.

Skål for damun våre!

Prøver med ny overskrift

Jeg vet ikke helt hva jeg synes om den enda.....

Til dyrlegen

Kira er til dyrlegen for å fornye rabiesvaksinen sin. Hun er for anledningen rolig og stille. På dette tidspunkt pleier hun å røyte som en gal, syte og nesten hyle og skjelve som et ospeløv. Nå er det bare ørene som vitner om at dette virkelig er kjipe greier.

Kan tenkes at jeg vil skrive en artikkel om det å reise med hund. Vi brukte jo vaksina i 2005 da vi dro til Tyskland.

Topp nummer to

Turen gikk til bosbergheia. Det er en av til topps turene i år. Det ble en våt og sleip tur da vi tok til venstre oppe ved elgsethytta. Man går 1.5 km i våt myr og gjørme. Undertegnede har trynet forover, falt på rumpen og på siden. Anbefaler likevel turen pågrunn av den fantastiske utsikten ved varden. Hundene som er med på denne turen er Kira, Silko og Herman. Thomas fungerte som veiviser.

Flere bilder fra dagens to turer.

Våttakammen

Thomas dro på trening. Vi orket ikke vente her hjemme så vi tok en tur opp på kammen

Tur til Elgsethytta

Turen gikk i dag til Elgsethytta, forbi Vintervannet. Vi passer, som sagt, Herman og Silko denne helga. Det pøsregnet da vi kjørte opp til Henriksåsen og det duskregnet da vi startet å gå. På veien opp til Elgsethytta fikk både sol og enda mer pøsregn.

Det fine med Elgsethytta er at når man kommer opp dit kan man sitte under tak å nyte en kako, eller andre ting en måtte ha lyst på.

Herman blir så sølete at Thomas bestemte seg for at han måtte bade før han fikk komme inn i bilen hans. Silko sluknet på sofaen da vi kom hjem.

Store hunder som er flinke i bånd.....

Det er nesten helt utrolig at det går an å ha så og si full kontroll på to hunder på tilsammen 80-90kg bare ved hjelp av tommelen.

Har hunder sjel?

Jeg hører vel til de som mener at hunder, og flere andre dyrearter, ikke kun handler ut fra instinkt. Når jeg sier dette må dere ikke putte meg i samme bås som margit sandemo. Det er grenser for de egenskaper jeg mener hunder har. Man kan likevel begynne å lure noen ganger når Kira tillater at Herman legger seg ved siden av henne i hennes seng. Ingen annen hund får lov til dette. Det er akkurat som om hun skjønner at det er noe spesielt ved ham og at hun må være forsiktig med ham. Historien hans håper jeg å kunne poste siden.

Det er ikke alltid så ille

å være hund, men det ble ganske trangt å være menneske, da sengen ble invadert av kosesyke hunder på morgenkvisten. Det er koselig da.

Pass igjen.....

Da var Silko og Herman på plass igjen. De skal være her i helgen. Tove og jeg gikk en tur rundt Theisendammen da hun kom med hundene. Det var en heller fuktig opplevelse og to av tre hunder måtte spyles før de fikk komme i hus. På vei rundt fikk vi se et rådyr. Jeg prøvde å ta et bilde av det, men med mobil er det vaskelig å få noe særlig kvalitet over det. Jeg poster det likevel.

Rådyr

Du må se veldig godt på bildet om du skal se rådyret. Litt hjelp skal du få. Det er ca midt på bildet omtrent. Litt ut høyre.

Tur til Storheia

Heidi, Atle, Marte, Thomas og jeg tok med oss Qiro, Conan, Kira og Mossi og gikk til Storheia. Storheia Trondheims høyeste punkt med sine 565 moh. På toppen ble det hjemmelagde jukseboller (1-2-3 boller) til alle turdeltagerne, også de 4-beinte. Været var litt variert, mest oppholds, litt sol og litt regn. Håper enda flere slenger seg med neste gang.

Jeg lurer litt på.....

Er det noen som leser bloggen min? Det er jo ALDRI noen som kommenterer den....

Skal jeg ta et hint?

Tre sultne hunder

I dag ble det tur til Rønningen med Heidi, Alte, Qiro, Conan og Kira. Her er tre sultne hunder som venter på litt hundevaffel. Hundevaffel får man på de aller fleste serveringssteder i marka. Det er vaffel som er blitt brent, eller på annet vis uegnet for salg. Den er som regel gratis, men tror Estenstadhytta tar betalt:( På Sponhuset (Ladestien) ante de ikke hva hundevaffel var noe, men da jeg forklarte hva det var, fikk jeg vaffel til hunden og den var gratis :)

Klokken er 23.11

Vi er akkurat kommet oss opp på våttakammen. En trivelig kveldstur med Kira,Thomas, conan og jeg. Conan er helgens pass.....

Lavollen

I dag tok vi med tantebarn på tur til Lavollen. Noah og thomas syklet opp til baklidammen. Jeg, jakob og Leah kjørte opp for å møte dem der. Alle barna var kjempe flinke til å gå hele veien opp. På Lavollen ble det vaffel og brus på alle mann. Ungene lekte seg og voksne og hund solte seg. Kira synes det var en fin dag å være tante på...... Og det synes tante may også.

Våttakammen

Sykkel og gåtur til våttakammen. Noah, Thomas, Kira og jeg.

Kira er endelig hjemme igjen

Det vil si.....endelig for oss tobente. Kira har hatt en liten uke hos Tove, Silko & co. Hun har aldri vært borte fra oss så lenge før. Hele 5! dager. Tror ikke hun har lidd noen nød selv om Tove kunne rapportere om både sjøprøyt og haleslikking. Nå ligger hun i senga si, helt utslått og SNORKER. Takk for pass, Tove og Steinar.