På vei

På vei til Roan igjen for nyttårsfeiring med hundene. Blir helt rolig. Zorba og Kira klager neppe.

Julebesøk

Ellianne og Trajan er her på julebesøk i dag.

Fikk triste nyheter i dag. Kiras søster Zidisha er død. R I P.

God jul

God jul og godt nytt år til alle 2- og 4-bente rr-venner...og andre venner.

Julepass

Ebba skal være hos oss helt 30 desember. Slitsomme greier når de går så dårlig overens... lol!

Vi har alle våre oppgaver

Jeg baker og Kira passer på så ingen kaker faller i gulvet og griser det til. Det er en viktig oppgave som hun tar meget seriøst.

En smakebit

Verdens beste LIVE-band.
Quireboys

Kvelden senket seg

Matmor og matfar var på konsert med de fantastiske Quireboys i går. Kira ble parkert hos sin gode venn Qiro. Etter hva matfar kunne fortelle etter å ha gått tur med Qiro og familien, hadde oppholdet gått bra...bortsett fra at hun hadde stjelt en hvitost da. Vi som eier henne kan ikke helt tro det. Det er virkelig ulikt henne (jepp en god posjon ironi der).

Etter at hun kom hjem har hun ligget slik. Det er visst slitsomt å sove hos kjæresten, samt å stjele.

ZZZzzzzZZZzzzzzZZZZZzzzZZZZzz

Dersom man samler alle bena på ett sted så vet man hvor man har dem!





















Trajan og hans matmor Ellianne har søkt tilflukt hos oss for en stund. En lang historie, men helt sann.....

















Det finnes vel langt bedre vinkler for Trajan når det gjelder å bli tatt bilde av.

Matmor er på konsert

Quireboys

Ridgeback-julebord

Heidi, Qiro sin mamma.

Kira skal på kveldsdate med Silko.

Et pusterom

Mandag bøy på bare to undervisningstimer for mitt vedkommende. Jeg må riktig nok tilbake på jobb for å være med på litt møter, men akkurat nå kan jeg få meg en liten pause fra alt maset med kunstuke og engeler. Det er når det blir så travelt som nå at en virkelig setter pris på en tur med hunden. Føler at jeg babler litt i ring nå så jeg skal herved tie stille.

Bortskjemt

Kira overnatter til kjæresten

....og mor og far har det gøy sammen onkel jon ivar.

Ut på tur aldri sur

Thomas, Ketil, Zorba og Kira ut på tur langs gamleveien. Ble ikke så lang tur i dag, men vi fikk både besøkt slekt og sett gården i Grova.

Klare for en liten tur

Thomas får hytta til å virke enda mindre enn den er. Kira er fornøyd med at matfar har funnet frem dekkenet.

Zorba

Noen har tatt seg friheter i løpet av natten....

Morgenstund

Jeg og Kira koser oss i underkøya.

Gud

Kira sverger til ovnsguden. Vanskelig å ta bilder i kun stearinlys-belysning.

Matfar

Thomas på overfarten til vanvikan. Kira måtte pent ligge i bilen sammen med zorba.

Brrrrr

Jeg og Kira varmer hverandre..

Rhodesian Ridgeback…

Hei!

Jeg titta i ei gammal hundebok jeg har. ”Hundene i farger”, fra 1958. Dette er det jeg kunne lese (Gjengitt ord for ord. Ikke skyll på meg for litt snodig språk m.a.o)

Mange, til dels fantastiske historier har vært fortalt om opprinnelsen til denne hunden fra Rhodesia; virkeligheten synes imidlertid å være såre enkel. De europeiske nybyggerne i Sørafrika hadde alle slags hunder med seg og drev avl utelukkende med nytteverdien for øye, uten hensyn tilraserenhet. De hunder som gjorde best nytte for seg på Sørafrikas sletter, ble brukt som opphav til neste generasjon. På denne måten – og muligens under påvirkning av en viss smaksretning – utkrystalliserte det seg etter hvert en distinkt type som passet til de geografiske, klimatiske og jaktmessige forhold. Hovedingrediensen i rasen er drivende hunder, tilsatt noe Pointer og Blodhund. I hjemlandet brukes Rhodesian Ridgeback som stående fuglehund, som apportør, som drivende hund og - fremfor alt- på storviltjakt. Rasen er Sørafrikasambandets nasjonale hunderase.

Rhodesian Ridgeback er en middelstor hund; maksimalt tillatt skulderhøyde er 66 cm. Det middels lange hodet er bredt mellom ørene, har tydelig markert stopp og lang, dyp og sterk snute. Øyenåpningene skal være runde, irisfargen skal stå til pelsfargen; de hengende ørene er høyt ansatt og middelstore. Halen skal være forholdsvis høyt ansatt og bæres oppoverbuet. Pelsen er kort, rett og glinsende. Fargen er hvetefarge, sandfarge og rødgul, med eller uten hvite tegninger. Langs ryggraden vokser pelsen den motsatte veien og danner en kam som har gitt rasens dens navn, Ridgeback er engelsk og betyr ”kamrygg”.

Tror den som skrev dette ikke akkurat var superbegeistret for Ridgebacken. Nå er dessuten standardhøyden på en hannhund 64-69. Rasen har vokst litt siden den gang kan man si. Mener å ha hørt at standarden skal heves ytterligere. Hannhundene er ofte 70cm og høyere. I det hele tatt har jeg fått forståelsen for at det foregår en hel del i RR-miljøet. Spennende….

Mørk, mørkere...bækksvart

Tove, Silko, Herman, Kira og jeg gikk nok en gang rundt Haukvannet. Været var fint og kaldt. Vi valgte å gå rundt Haukvannet fordi det er lys rundt der. Nå når høsten har kommet og snøen enda ikke har lagt deg, blir det vel mørkt å gå på steder uten lys.

Vi gikk der for en stund tilbake også. Vi går to runder ettersom Haukvannet ikke er store vannet. På andre runden ble det plutselig mørkt. Lysene ble rett og slett slått av. Dette hadde jo vi rent glemt da vi igjen gikk rundt vannet. Vi gikk en time tidligere enn sist, men likevel ..... 19.50......bekksvart. Hva er det for tull da? Hva er poenget med å ha lys når man slår av dem FØR klokken 20.00 på kvelden. TULL. Er dette et nytt sparetiltak fra Trondheim kommune?? Det blir i så fall bare dumt. Når de i tillegg bare slår av lysene rundt halve vannet, gir det i alle fall ikke mening. Tove, som det lille lemmenet hun er, har sverget på at hun skal ringe Bydrift. Go Tove, Go Tove.

Jeg er glad vi var to begge gangene dette skjedde. Jeg er kjempe redd for mørket. Når man er to og øynene venner seg til mørket var det faktisk ikke så ille. Det var stjerneklart og en fin kveld, men som sagt det er for dumt at de slår av lyset før klokken 20.00.















Brrrrrrrrr! Da vi kom tilbake til bilen hadde temperaturen sunket til -1.















Lyset fra veien hjelper ikke mye på gangstien.

Øysand

Som jeg nevnte i forrige innlegg så har jeg vært litt udisponert denne uka. Da Tove sendte ei melding om å møtes på Øysand for å slippe hund, var det rene gavepakken.

Vi med Ridgeback møtes der ute på søndager for å slippe hund. Det har vært noe frem og tilbake med tidspunktet for dette treffet, men det gjeldne tidspunktet SKAL til en hver tid finnes under "aktiviteter" på rr-trøndelag sine sider.

I dag skulle resten av gjengen trene utstilling. Jeg og Tove gidder ikke springe rundt i en ring når hundene våre har henholdsvis overbitt og ridgefeil. Så .. Øysand it is og et nydelig vær fikk vi også.















Thomas trener bitte litt lydighet med Kira




















Nydelig vær















Tove, Steinar, Thomas, Kira, Silko og Herman















Thomas er poppis




















Tove, Herman og Kira

På tide med nytt innlegg

Lenge siden sist jeg har postet nå. Siden da har Kira og matfar Thomas deltatt på masasjekurs for hund. Kira ble masert og knadd på i drøye to timer mens matfar lærte. Masasje av hund er en god måte å bli kjent med sin hund på. Det er kvalitetstid med hunden og det gjør hunden trygg på det å bli tatt på. Det er god trening og forberedelse til utstilling og turer til dyrlegen.

I tillegg har vi vært en tur på hytta for å vaske og stenge den. Hytta er det lille småbruket i vannkanten dere ser på bildet øverst i dette innlegget. Da vi skulle hjem igjen havnet vi midt i en stor høst-middags-flo.















Kira prøvde i det lengste å holde seg unna det kalde vannet, men også hun måtte etter hvert vasse et stykke.

I dag skriver vi 25.oktober og jeg har vært syk i snart 5 dager. Frem til fredag har forkjølelsen gradvis blitt verre, men i dag kom jeg meg faktisk ut på tur for første gang denne uka. Jeg skal på ingen måte si at det var det herligste jeg har vært med på, men det var godt å få rørt seg litt.















Meg og Kira i på tur sammen matfar.


Til slutt sender vi våre tanker til Qiro og håper han snart blir frisk. Kira savner litjkjæresten sin.

Tur rundt Haukvannet

Noe mørkt.... men koselig.

Bli sett!

Kira og Thomas demonstrerer riktig bekledning i høstmørket.

Bil

Kira gjesper etter at sentrallåsen har vekket henne. Kira har passet på bilen mens mor har vært på jobb. Hun klarer ikke å være hjemme alene, men å ligge i bil alene er ingen problem.

Sliten

Noen var en smule sliten når de kom hjem...

Sukk

Det blir så tomt i huset med hund og sambo på hytta. Vel reid opp til barnet kommer hjem.

Som sagt ....ord blir fattige.

Ord blir fattige....

Stakkars Qiro!

Bilde: Heidi Bones.

Stakkar Qirogutten. Han har fått betennelse i foten nå stakkar. Man skulle jo tro en så dyr vetrinær i alle fall gjorde en god jobb. God bedring fra alle oss på åsen. Kira gleder seg til å få løpe med deg igjen.

Tur rundt Theisendammen med Eidi, Eva, Emma og Kira.

Tur rundt Baklidammen

Kjærestene ved Baklidammen
















Kjærestene nok en gang




















Nydelige Silko




















Dronninga














Iiiiiiiiiiiiiiiiiiiiha


































Fine, lydige hundene sitter pent og ser på sauen.